BPA-kontrakter; nasjonal standard i løpet av året

 

RO mener at det er på høy tid å få på bordet en nasjonal standardkontrakt for BPA-drift

Når BPA skal driftes av private foretak inntrer krav om konkurranse mellom virksomheter i henhold til Lov om offentlige anskaffelser og tilhørende Forskrift om offentlige anskaffelser. Det er ROs erfaring at ansatte og ledere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har lite erfaring på dette feltet og at kunnskapen om minimumskrav til anskaffelser, konkurransegrunnlag og kontraktsinngåelse kan være mangelfull. Det registreres at det legges ut konkurransegrunnlag og inngås kontrakter som noen ganger bryter med stortingets intensjon med BPA-ordningen slik den er formulert i Ot.prp. nr. 8 (1999 – 2000).

Lovgivers intensjon har helt klart vært at BPA skal være en alternativ måte å organisere personlig og praktisk bistand etter sosialtjenesteloven på. BPA skal innebære at brukeren i prinsippet skal styre hva assistentene skal gjøre, hvem som skal være assistenter og også til hvilken tid assistansen skal gis. Når BPA-drift legges ut på konkurranse er det viktig at konkurransegrunnlaget er tydelig i forhold til å beskrive BPA som et alternativ som nettopp skal gi brukerne frihet til å leve et så selvstendig liv som mulig trass i funksjonsnedsettelser.

Tjenestekonsesjon og fritt brukervalg

En ordning med tjenestekonsesjon kombinert med fritt brukervalg vil etter ROs syn være den konkurranseformen som best ivaretar intensjonene i BPA-ordningen og samtidig sikrer brukernes rettigheter. Da må konsesjonsgrunnlaget utformes på en måte som ivaretar det at vi faktisk har et mangfold av leverandører slik at brukernes valg blir reelt og meningsfylt. Dersom konkurransegrunnlaget utformes på en måte som gjør at leverandørene med lang fartstid i bransjen i realiteten ekskluderes fra konkurransen, vil brukerne kunne komme til å sitte igjen med et fritt brukervalg hvor de ikke får velge en leverandør de kjenner og stoler på. Med det menes at kjente leverandører som har jobbet målbevisst med kvalitetsutvikling ikke kan delta for eksempel fordi prisene presses på en slik måte at det er de useriøse som sitter igjen som vinnere av konkurransen.

Når Standard Norge nå utformer en standardkontrakt vil det være en kontrakt som beskriver tjenestene eller organiseringen på en slik måte at det ivaretar de viktige elementene i det som skal gjøre BPA til BPA. Dette vil først og fremst knyttes til brukernes rettigheter som arbeidsledere og brukernes rett til fleksibilitet med hensyn til å styre assistentene og assistansen innenfor regelverket som ellers regulerer rettighetene også til arbeidstakerne, altså assistentene.

RO har merket seg at det i det siste har vært flere kommuner og kommunesammenslutninger som har vært ute med konkurranser på Doffin om tjenestekonsesjoner eller rammeavtaler. Akkurat nå ligger det ute en konsesjonsordning for kommunene i “Vestregionen” bestående av kommunene rundt Asker og Bærum. Her er konsesjonsvilkårene utformet på en måte som kan gi grunnlag for å stille spørsmål ved i hvilken grad de er egnet til å ivareta nettopp fleksibiliteten i en BPA-ordning. RO mener det hadde vært bra for konsesjonsordningen i Vestregionen om man hadde ventet på standardkontrakten fra Standard Norge.

RO registrerer at de konkurransene som har vært så langt har svært forskjellige grunnlag og at det dermed også vil være store forskjeller i utformingen av kontraktene som inngås mellom leverandør og kommune. Utlysingene tilkjennegir tydelig et stort behov for en felles standard som ivaretar de positive sidene brukere med BPA opplever. Det er nemlig viktig å videreføre BPA-tradisjonen også når nytt lovverk som erstatter sosialtjenesteloven etter planen skal være på plass fra neste årsskifte.