Lederutdanning

RO har sammen med Høyskolen i Hedmark og Fagakademiet utviklet et nytt lederstudium for ledere i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Studiet er målrettet for å hjelpe ledere konkret i deres daglige ledergjerning og legger stor vekt på å bruke refleksjonskompetanse bevisst til å utvikle ferdighet gjennom å koble teoretisk kunnskap med praktisk hverdagserfaring. Studiet er bygd opp som to selvstendige moduler som hver gir 15 studiepoeng. Studiet kan inngå i en bachelor-grad i ledelse. Studiet er oppdragsbasert, det vil si at kommuner enten alene eller i fellesskap, kan bestille studiet til sine ledere, alle forelesinger vil foregå lokalt. Hvert emne tenkes gjennomfør i løpet av et år (halv fart av halv fart).

Last ned brosjyre...

Les referanseuttalelse fra prosjektleder i Værnesregionen...

Pilot

RO har hatt kursledeansvaret for en pilotgjennomføring av studiet. Ledere i Værnesregionen har i begynnelsen av 2011 startet på studieemne nr. 2. Her er en beskrivelse av denne piloten og studentenes egen evaluering av den.

Værnesregionen er et formelt etablert samarbeid mellom kommunene Stjørdal, Selbu, Tydal og Meråker som nå gjennomfører flere delprosjekter om samarbeid knyttet til samhandlingsreformen. Kommunene har nettopp mottatt pris fra direktoratet for dette arbeidet. Stjørdal er den største kommunen med 21 000 innbyggere, Tydal er minst med knapt 900 innbyggere. Alle mellomledere (enhets- eller virksomhetsledere) er med i piloten sammen med flere med stabsfunksjoner og sektorsjefer eller kommunalsjefer, til sammen 33.

For Værnesregionen har det vært viktig å se lederutdanningen i sammenheng med samhandlingsprosjektet og det har vært en målsetting at lederne skal utvikle kommunikasjons- og samhandlingskompetanse for å møte kravene som stilles til ledere i interkommunalt samarbeid. Den skriftlige tilbakemeldingen fra prosjektlederen viser at nettopp dette vektlegges og at erfaringene vurderes som svært positive i forhold til å ha oppnådd denne målsettingen.

I piloten har vi lagt stor vekt på å utvikle refleksjonskompetanse, veilederkompetanse og samhandlingskompetanse gjennom å la dette være en "rød tråd" uavhengig av det faglige innholdet ellers i modulene eller studieenhetene. For å gi en pekepinn på hvordan dette fungerer i praksis, tar vi her med oppgaven studentene fikk som hjemmeoppgave mellom 1. og 2. samling:

Ta utgangspunkt i undervisninga (presentasjon finnes i mappe på Fronter) på 1. samling om etiske dilemmaer og i det som Lars Gunnar Lingås skriver om dette i boka "Etikk i helse- og sosialfag" og besvar følgende to oppgaver:

1. Beskriv et etisk dilemma du kjenner fra ditt tjenestefelt og gjør rede for hvilke verdier du mener er involvert i dette dilemmaet.
2. Drøft hvilke handlingsalternativer som kan tenkes og hva som kan bli virkningen av dem.

 

Evaluering av oppgavebesvarelsene mellom 1. og 2. samling

Her har vi krevd en svært kortfattet besvarelse av studentene for å kunne se hvordan studenten forholder seg til det å levere en akademisk besvarelse Dette er en veiledende vurdering som studenten kan bruke for å vurdere selv hvor man er i forhold til det som forventes av en eksamensbesvarelse. Vurderingen her har ingen innvirkning på eksamenskarakteren, den veiledende karakteren er satt på grunnlag av en kort besvarelse. Karakterene er satt ut fra en vurdering ut fra følgende kriterier:

1. Har studenten besvart oppgaven (spørsmålene) og skilt mellom beskrivelse, redegjørelse og drøfting slik oppgavetakset ber om.
2. Har studenten tatt utgangspunkt i teori slik det er beskrevet i innledningen og har han/hun gjort bruk av henvisninger.
3. I hvilken grad viser studenten forståelse for det fagfeltet oppgaveteksten avgrenser.

 

Som denne oppgaven viser, har vi i piloten vektlagt å koble teoretiske perspektiver presentert av foreleserne på samlingene med praktiske oppgaver knyttet til studentenes hverdag som ledere. De andre oppgavene har vært gitt som gruppebesvarelser, i denne første la vi vekt på å få inn individuelle besvarelser som viser studentenes nivå i forhold til akademiske krav, mange av studentene har ikke levert slike besvarelser på veldig mange år.

Vi tar også med sitat fra invitasjonen studentene fikk til første samling som også viser hvordan vi er tydelig på at vi har forventninger om at studentene skal jobbe med å koble læringen i studiet med praksis i egen ledergjerning:

For oss er det viktig å understreke at dette studiet er praktisk innrettet, samtidig som det har like mye litteratur knyttet til seg som andre tilsvarende studier. Vi vil hele tiden ta utgangspunkt i ledernes hverdag, vi kan på et vis si at hverdagen til dere ledere er det viktigste pensumet. Dette kommer først og fremst til å være lederutvikling og for oss blir det en reise sammen med dere i et landskap som delvis vil være kjent og delvis vil være fullt av spennende muligheter til ny viten og ny erkjennelse.

Studieplanen definerer læringsmålet slik: "Deltakerne skal få kompetanse til å mestre utfordringene ved å stå i spennet mellom faglige krav og brukerrettigheter på den ene siden og ressursmessige rammebetingelser på den andre siden". Vi som har utarbeidet dette studiet har villet utvikle et studium som skal ta tjenesteledere i kommunen på alvor og gi dere redskaper til å mestre kravene som stadig skjerpes både i forhold til å være gode personalledere, dyktige fagfolk og i tillegg gode nok på økonomisk styring.

Samhandlingsreformen gir føringer

Piloten var halvkjørt nå i desember og så å si alle studentene valgte å gå opp til eksamen. Høyskolens vanlige krav til eksamensbesvarelser gjaldt naturligvis og studentene ble vurdert etter standard karakterskala fra A til E. Alle bestod og gjennomsnittskarakteren var B, 9 av studentene fikk A på sin besvarelse og eksamen ble en god dokumentasjon på at studentene har utviklet evnen til å gjennom refleksjon, se kritisk på sin egen lederutøvelse.

I tillegg til at vi har søkt målbevisst etter korreksjon fra studentene underveis i piloten, har vi i forbindelse med den siste samlingen i høst bedt studentene fylle ut en midtveisevaluering. Her har vi brukt et formular som høyskolen også bruker i andre studier for slike deltakerevalueringer. Studentene skulle "gi karakter" fra 1 til 6 på 7 ulike evalueringstemaer, her gjengis oppsummeringen med alle temaene og antallet som gav de forskjellige "karakterene":

Evalueringstema	1	2	3	4	5	6
Faglig tilrettelegging fra kursleder (Studieplan, introduksjon til kursopplegget, m.v.)				14	12	3
Undervisning			3	17	9
Litteratur			5	9	15
Faglig utbytte			2	12	14	1
Arbeidsmiljø, samarbeid i klassen			2	10	11	6
Nytteverdi for deg			2	9	15	3
Totalvurdering av hele kurset				12	16	1

I tillegg ble studentene bedt om å gi frie kommentarer, her var mange opptatt av at de hadde fått god anledning til å utvikle nettverk på tvers av kommunegrenser og at studiet har et klart praktisk opplegg og innhold.