Omsorgslønn

Bestemmelsen i sosialtjenesteloven § 4-2, bokstav e om omsorgslønn til de som har særlig tyngende omsorgsarbeid byr på en rekke problemstillinger som viser seg krevende å håndtere i praksis. Regelverket er vanskelig, både fordi retten til omsorgslønn er annerledes regulert enn de øvrige tjenestene etter sosialtjenesteloven, og fordi ytelsene ikke gis direkte til den som har hjelpebehovet. Kommunenes vedtak er i praksis ofte gjenstand for klage, og vedtakene oppheves ofte i klageorganet på bakgrunn av mangelfull saksbehandling.

Avlastningstiltak er regulert i sosialtjenesteloven § 4-2, bokstav b, og er en ytelse som skal bidra til at privatpersoner som yter omsorgsarbeid settes i stand til å fortsette med dette over tid. Retten til avlastning gjelder tilsvarende tjenestemottakers rettigheter etter sosialtjenesteloven, men skiller seg fra de ordinære tjenestene ved at den gis til omsorgsyter. Avlastning er komplisert også fordi det ikke er regulert hva den som vanligvis mottar omsorg fra den private omsorgspersonen har rett til.

For å gi saksbehandlerne en dypere innsikt i og forståelse for myndighetskravene, tilbyr RO et kurs med tiltak for personer som yter særlig tyngende omsorgsarbeid som tema. Hovedvekten i kurset vil ligge på omsorgslønn, men også reglene om avlastning vil bli gjennomgått for å gi et helhetlig bilde av private omsorgsgiveres rettigheter.