Ressursanalyser på bakgrunn av KOSTRA

En KOSTRA-analyse er en sammenlignende analyse der en ser om egen kommune skiller seg ut fra andre kommuner når det gjelder ressursbruk innen et område – penger, årsverk, ressurser per produsert enhet eller i forhold til antall innbyggere. Hvis egen kommune har en særlig avvikende kostnad på et område, er dette en indikasjon på at området bør undersøkes nærmere. En KOSTRA-analyse gir ikke svar på hvordan en innsparing skal foregå eller om en innsparing på et område er realistisk. Men en KOSTRA-analyse gir gode holdepunkter for hvor en innsparing er mulig.

Hvem bør egen kommune sammenlignes med?

Fordi norske kommuner har svært ulike driftsforutsetninger, har Statistisk Sentralbyrå delt inn kommunene i kommunegrupper. Kommunene i en kommunegruppe har etter vesentlige parametre noenlunde like driftsforutsetninger.

Hva bør sammenlignes?

Kommunenes "store" penger brukes innen områdene skole inkludert barnehager og helse og sosial inkludert pleie og omsorg. Dersom kommunens utgangspunkt er å vurdere alle kommunale områder, vil RO legge til grunn at det gjennomføres en KOSTRA-analyse basert på følgende punkt (dersom ikke annet er presisert i forespørselen fra kommunen):

• Kommunens samlede inntekter og utgifter, netto driftsresultat og lånebelastning.
• Administrasjon og fellesutgifter (funksjonene 100, 120, 130, 170, 180).
• Pleie og omsorg (behov, prioritering og tjenesteprofil, dekningsgrader, kostnader på deltjenester, produktivitet).
• Helse (behov, kostnader, type årsverk og dekningsgrader innen skole og helsestasjon, forebyggende arbeid generelt, diagnostisering og behandling, produktivitet).
• Sosiale tjenester (behov, størrelsen på økonomisk sosialhjelp, årsverk, produktivitet, driftsutgifter på ulike områder, dekningsgrader).
• Barnevern (behov, driftsutgifter, dekningsgrader, saksbehandlingstid, produktivitet).
• Skoler (driftsutgifter, årsverk, gruppestørrelse, skolestørrelse, lokaler, spesialundervisning (dekningsgrad og kostnader), musikk- og kulturskoler, skyss, SFO).
• Barnehager (dekningsgrader, kostnader, oppholdstid og kostnader per tidsenhet oppetid).
• Kultur og kirkelige formål (kostnader for ulike formål, antall døpte og konfirmerte).
• Tekniske tjenester (natur- og nærmiljø, brann, samferdsel, boliger, bistand til næringslivet, kostnader, produktivitet).
• Energikostnader per kvadratmeter, fordelt på formål med aktuelle bygninger.

 

Justert innbygger

Driftsutgifter vil beregnes i forhold til antall innbyggere, og antall innbyggere i aktuelle aldersgrupper. Fordi behovet for tjenester varierer betydelig mellom ulike kommuner, er den statlige størrelsen på utgiftsutjamningen til den enkelte kommune avhengig av enkeltkommunens behov. Ved å ta utgangspunkt i statens behovsindekser vil RO også beregne kommunenes driftsutgifter i forhold til justert innbyggertall. RO vil benytte nøyaktig samme indekser og samme vekting for de ulike kriteriene som inngår i indeksene som ligger til grunn ved statens beregning av statlig utgiftsutjamning til kommunene.Ved å justere en kommunes innbyggertall ut fra kommunens behov for tjenester, kan en legge til grunn at alle innbyggerne som inngår i analysen har samme behov for tjenester. I en KOSTRA-analyse analyserer RO kostnadsnivå og kostnadssammensetning både ut fra antall innbyggere uten justering for behovet, og ut fra antall innbyggere justert for tjenestebehovet.

Sammenligning av størrelsene på gebyrer eller egenbetaling vil inngå i analysen for tjenester hvor kommunen har anledning til å ilegge gebyrer.

Ut fra behovsindikatorer som inngår i statens utgiftsutjamning til kommunene, kan en beregne enkeltkommuners (eventuelt grupper av kommuners) behov for tjenester i forhold til landets behov. De sektoranalysene RO gjennomfører i en KOSTRA-analyse vil ta høyde for kommunens behov for tjenester innen de ulike sektorer.

I tillegg til å gjennomføre KOSTRA-analyse for alle tjenesteområdene i kommunen under ett, foretar RO også særanalyser basert på KOSTRA-tall for ulike tjenesteområder. Pleie- og omsorgstjenesten er et tjenesteområde som kommunene ofte ønsker å få analysert. Når det gjelder dette tjenesteområdet kombineres ofte KOSTRA-analysen med data fra IPLOS, enten basert på egne rapporter fra kommunen, eller en egen IPLOS-analyse som bygger på data kommunen har oversendt SSB. RO gjør også IPLOS- analyser som et alternativ til KOSTRA- analyser innenfor pleie og omsorg.

 

Ressursanalyser på bakgrunn av IPLOS

Ved bruk av IPLOS-data kan kommunene få detaljerte og utfyllende analyser av forholdet mellom tjenesteproduksjon og ressursinnsats innen pleie og omsorgssektoren. Dette vil gi mer målrettede analyser enn bruk av KOSTRA-data. En IPLOS-analyse vil eksempelvis gi kommunene mulighet til å skille mellom ressursbruk til eldreomsorg, tjenester til funksjonshemmede og brukere med psykiske lidelser. Målgrupper kan deles inn ved hjelp av alder, funksjonsnivå og bosted/arena for tjenesteytingen. En IPLOS-analyse vil være et godt verktøy når kommunene skal se på utvikling av tjenesten eller finne ut av konkrete problemstillinger knyttet til kostnadstilpasninger og optimalisering av ressursbruk.

IPLOS-analysen er basert på datagrunnlaget som fremkommer gjennom å koble data fra den datafilen kommunen sender til SSB med data trukket ut av kommuneregnskapet. Dette gir kommunen grunnlag for å vurdere ressursinnsatsen og ikke minst, prioriteringen mellom de forskjellige tjenestene. For eksempel vil kommunen se hva de planlagte timene faktisk koster innenfor de forskjellige enhetene (planlagte timer er timer som fremkommer som summen av brukernes enkeltvedtak). Analysen vil være til hjelp i effektiviseringsarbeid siden dataene gir mål for effektiv innsats knyttet til forskjellige brukergrupper bestemt av for eksempel alder, boarena og/eller funksjonsnivå (grad av funksjonstap).

Slike analyser kan vinkles mot en rekke fokusområder, og bidra til å gi kommunen et godt grunnlag for beslutninger og utviklingsarbeid. Eksempler på slike fokusområder kan være:

• Ligger kommunen høyt eller lavt når det gjelder tjenesteyting til eldre?
• Hvor stor andel av ressursene går til yngre brukergrupper?
• Har kommunen et tilfredsstillende tilbud til utviklingshemmede innbyggere?
• Sammenheng og variasjoner mellom funksjonsnivå og tildelte/utførte tjenester.
• Finnes det målgrupper som ikke blir like godt ivaretatt?
• Har pleie og omsorg et potensiale for kostnadsreduksjoner?
• Er det stor avstand mellom det som er vedtatt i enkeltvedtak og det som faktisk ytes av tjenester?
• Er det distriktsvise forskjeller i kommunen som ikke kan forklares med utgangspunkt i brukerbehov?
• Har kommunen en effektiv omsorgstrapp, det vil si en tjenestemessig sammensetning og omfang som er effektivt samlet vurdert?

 

IPLOS- data gir også muligheter til at kommunen kan sammenlignes med andre kommuner. RO har statistiske data fra tidligere oppdrag, dette gjelder både små og store kommuner. Dataene gir i tillegg muligheter til å foreta interne sammenligninger, eksempelvis mellom kommunens sykehjem eller kommunens ulike distrikt/soner.

For at RO skal kunne gjøre en IPLOS- analyse må det inngås en databehandlingsavtale mellom kommunen og RO.